hits

Vel hjemme, vel vel

USA-turen gikk over all forventning!!! Jeg hadde mindre plager enn jeg har hatt på lenge, eller som NIls sa det:"Dette har vært de to friskeste ukene i år." Vi ble tatt godt i mot både av Helene og hennes vertinne Jan. Vi så noen opplagte turiststeder, det mest uvanlige var å være til stede på bydelsutvalgsmøte i Williamsburg. Jan er medlem der og ville vise oss grasrotdemokratiet. Fint å tenke på at det fins der også.  Å spasere omkring på University of Colombia var en høydare, det var også ishockeykamp på Madison Square Garden der jeg fikk heie på Zuccarello. My Fair Lady var også en opplevelse. Og der var mange, mange fler! 

Trikset med å reise på business class var godt. Vi fikk sove og kunne slappe av under reisa sånn at vi ikke var helt utkjørte verken når vi kom dit eller når vi kom heim. Det var minst like bra for to meter lange Nils som for meg. Der lærte vi noe.

Ved hjemkomsten var jeg euforisk. Jeg kunne nesten ikke tro at vi hadde fått til denne reisa og at alt hadde vært så vellykket. Euforien varte et par dager, da kom hosten og snørret. Hosten har vært verst og jeg måtte utsette oppstart med cellegift i ei uke. Nå er jeg i gang. Ny sort. Denne gangen er det tabletter som skal tas i fem dager, så to dagers pause, nye fem dager med tabletter og så to uker fri. Om alt går greit, skal det gjentas. Jeg starta i går. Vet ikke hvor mye jeg merker og hvor mye som er "innbilt". I går var jeg slapp og på nippet av å være kvalm. I dag er jeg litt slapp, men vet at jeg skal til tannlegen. Så da må jeg ta meg sammen. Det er på en måte mer utrygt å ta cellegift hjemme. Skulle noe skje, så er jeg jo her, ikke på den trygge kreftpoliklinikken. De har tilbudt meg å ta medisinen der, men så feig kan jeg jo ikke være. Det er sikkert en vanesak som så mye annet. Det har i alle fall vært fint å ha kreftpoliklinikkens dyktige damer å henvende meg til om både hoste, blodprøver og redselen for det nye. Jeg er i alle fall i gang

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar