hits

23.06.2018

Magnesiummangel, urosepsis og hårtap

Jeg har ikke skrevet blogg på lang tid. Helt siden slutten av februar har jeg hatt greie dager, ny cellegift fra april har også gått høvelig greit, i alle fall fram til et stykke ut i mai. Når det går greit, når den ene dagen ligner den neste, og jeg er fornøyd med livet, ja da blir det ikke blogging, da er jeg i det som for meg er en slags normal livssituasjon.

Men mot slutten av mai, kom slappheten av cellegifta og jeg klarte ikke lenger å være på jobb. Ja, det er alltid et tungt skritt å be om sykemelding, men heldigvis er det en mulighet og en rettighet. Slappheten tiltok, magnesiumverdivene falt til tross for økt inntak, og torsdag 7.6. jeg ble lagt inn på sykehuset for å få 24 timers infusjon. Et par timer før infusjonen var avslutta, ble jeg sjuk. Jeg kasta opp, var kvalm og fikk etter hvert et fryktelig frostanfall. Det viste seg å være urosepsis (blodforgiftning med utgangspunkt i urinveiene) i utvikling. Ambulansefly ble bestilt og jeg ble flytta fra kirurgen til intensiv. Kirurg Torstein Wadseth(?) var fantastisk i sin omsorg. Han forsikra meg om at han kunne skifte stentene mine, men at han helst ville at jeg skulle inn på spesialavdeling i Bodø. Han gjorde virkelig at jeg følte meg trygg og ivaretatt hele tiden.

Jeg forsto ikke selv hvor sjuk jeg var, blodtrykket ble stadig lavere. Under overfarten i ambulanseflyet 9.6. var det nede i 50/35 på laveste måling. Selvsagt måtte jeg gjennom mottagelsen i Bodø, etterhvert bestemte de seg for at jeg skulle legges rett inn på intensiv. Røntgenlegen kom og gjorde ultralyd der, det var betydelig hydronefrose (væske i nyrebekkenet) på høyre side. Deretter ble jeg raskt tatt inn til operasjonsavdelinga og stentene ble skifta. Kirurgen fortalte at begge var helt tette. Deretter ble jeg liggende på intensiv i fire dager fram til 13.6. før jeg ble overført vanlig avdeling. Jeg fikk masse væske, med eller uten magnesium. Slappheten avtok noe. Etter et døgn der, ble jeg sendt hjem. Jeg har vært fryktelig slapp, klarer å flytte meg fra sofa til sofa og har sett mer fotball disse dagene enn jeg har gjort noen gang før i mitt liv. For to dager siden var antibiotikakuren avsluttet, og jeg føler meg i bedring. Takk og pris! 

Samme dag som kuren ble avslutta fikk jeg telefon fra kreftlegen. Jeg var til CT kontroll 18.6. etter ferdig cellegiftkur. Endelig gode nyheter. Intet nytt tilkommet, noe mindre tetthet i lungemetastasene. I det hele tatt gode nyheter. For meg var de veldig gode. Jeg har vært redd for at det var kreften som var i framvekst og bidro til slapphet og sykdom. Men dr. Magnar sa at nå var kreftsykdommen under kontroll og at jeg ikke skal ha noe behandling for den de neste tre månedene. Det var musikk i mine ører. Det hjelper godt på det psykiske etter den tøffe runden jeg har vært gjennom. Jeg har satt opp ferie i juli, den blir muligens omgjort til sykemelding, for jeg er langt fra noe arbeidsmenneske enda. Framover skal jeg ha magnesiuminfusjoner hver femte natt i åtte uker. 

Lav magnesium er ganske uvanlig. Det er en kjent bivirkning av Vectibix som er den ene cellegifta jeg har fått. Men jeg har fått ekstremt lave verdier, noe som ikke er bra for kroppen og som gjør meg slapp og fører til en del oppkast. Hvorfor jeg rammes slik av dette, vet vi ikke, men nå har flere leger sett på dette og tilstanden følges opp. Igjen må jeg bare si at vi har et fantastisk helsevesen der mange enkeltmennesker strekker seg lengre enn i alle fall jeg forventer.

I tillegg til lav magnesium, har jeg mista mye hår denne gangen, faktisk så mye at jeg syntes at fjonene som var igjen, bare ble i veien. I går klipte Helene bort resten. Nå er skallen nokså bar. Rart å se meg i speilet, men helt greit. Jeg går sommeren i møte med ny kroppsdel som skal beskyttes mot sola. Foreløpig har det ikke vært et problem. Det er St.Hansaften i dag. Den feires som vanlig i fjæra. Gleder meg til bål og venner!

3 kommentarer

Mona Marie

24.06.2018 kl.00:23

🍀 🌹

25.06.2018 kl.18:54

Dette er utrolig gode nyheter!!, først og fremst at kreften er under kontroll, men også at du har tålt en slik ekstra trøkk som en uro-sepsis og at helsevesenet har hatt grepet om hendelser og utvikling. Vet at du vil nyte sommeren! Klem

Sissel

29.06.2018 kl.18:16

❤️

Skriv en ny kommentar