Borte bra, heime best

Disse dagene har jeg tenkt på tid. Hva er det å ha dårlig tid, å ha det travelt, å vente, å ha god tid. Når man venter, har man mye tid, men er den god eller dårlig? Når man venter får man tid som man ikke hadde forventet. Skal den da slås i hjel? Eller skal den feires? Jeg er helt sikker på at noen med langt bedre filosofiske evner og kunnskaper enn meg må ha tenkt og skrevet om dette. Jeg har i alle fall vunnet minst et døgn i tidslotteriet og sånn fått enda mer praktisk erfaring i å ha mer tid der jeg egentlig ikke skulle være enn jeg hadde fra før.

Mandag skulle jeg reise med ambulansefly fra Tromsø til Leknes og legges inn på Gravdal. Ambulanseflyene gir ikke mer presis hentetid enn at man skal kunne komme på 20 minutters varsel til en oppsamlingssentral på sykehuset. Man skal være klart fra kl åtte på avreisedagen. Fem over åtte var jeg så klar som jeg kunne være. Jeg var like klar kl åtte om kvelden, da fikk vi i alle fall beskjed om at de ikke fløy etter kl 16. Ja, ja. Om jeg ligger alene på firemannsrom i Tromsø eller på et litt mindre rom på Gravdal, spiller liten rolle. I alle fall når det bare er for et døgn. Begrunnelsen for at flyet ikke kom, var at det var for mye vind til at det kunne lande på Leknes. Neste dag kom. Jeg var like klar. Det var fortsatt vind. Et stykke ut på dagen bestemte jeg sammen med kontaktsykepleier at dette ble for mye, og at vi heller skulle prøve å få plass på direktefly Tromsø Leknes. Det fikk jeg. Slitsomt, men deilig å komme heim. Nils henta meg på flyplassen og hadde kjøpt inn røde roser, rød vin og god ost. Jeg var vanvittig sliten etter turen, men vi hadde bestemt at vi skulle prøve å dra rett heim, hvis det ikke gikk, fikk vi heller komme oss til Gravdal.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så umulig å få beskjed om når ambulanseflyene skal komme og gå. Jeg forstår heller ikke om det er sånn at de har andre vindkrav enn andre fly, de andre flyene gikk både mandag og tirsdag. Det jeg virkelig forstår er at det er uhyre viktig at vi har eget sykehus i Lofoten.

Dessuten forstår jeg at det er deilig å være heime, men det er jo ikke noen overraskelse.

2 kommentarer

Hill-Marta Solberg

05.10.2017 kl.21:49

Gode Guri.

Utrolig hva du må utsettes for! Men godt å høre at du er hjemme og fått gjort det som skulle gjøres i Tromsø!

Vi snakkes.

Klem fra HM

Henning Beier

09.10.2017 kl.15:21

Herlig at höre at du atter er hjemme. Håper at vi snart ses.

Henning

Skriv en ny kommentar

hits