Kreftfri lever

Sndag kveld p UNN. Det er ganske stille i korridorene og i alle fall stille p rommet. Vi er to damer som ligger p et firemannsrom. Begge er vi ganske rolige av oss. Vi kom hit onsdag ettermiddag og ble lagt inn p pasienthotellet. Jeg var innom avdelinga for g gjennom mlinger og journalopptak, s mtte Nils og Jeg dr. Kjeve sammen. Han har fulgt meg siden frste gang jeg var har i 2011. Lenge fr kontaktlegeordninga ble innfrt har han vrt min kontaktlege, han er den som har brakt nyheter av alle slag, og gjort det p en snn mte at jeg alltid har flt meg trygg og ivaretatt. N er det dr. Johansen p kreftavdelinga som er min kontaktlege, han har ogs vrt en trofast og trygghetsgivende lege. Men n er jeg jo i kirurgien igjen og det er dr. Kjeve ogs.  

Torsdag morgen ble jeg lagt i seng her p gastrokirurgen og s kjrt ned til operasjonsstua kl halv tte. Jeg l og venta ganske lenge, jeg var ikke redd eller nervs lenger, jeg bare l der og tenkte p hvor skjelden jeg befinner meg i en situasjon der jeg ikke kan finne p gjre noe mens jeg venter, mobilen skulle jo slett ikke vre med og jeg hadde ikke boka mi med heller. Men mens jeg l der, kom den kirurgen som opererte karene mine i 2011, og han som dr. Kjeve n har snakket med om det kan vre mulig operere metastasene i lungene. Dette er forlpig p tenkestadiet, denne operasjonen skal frst vre ferdig. Og n er den snart det. Selve inngrepet gikk bra, jeg bldde litt mer enn de hadde tenkt at jeg skulle gjre, ellers gikk alt greit. Frste natta var god og smertefri, men andre natta hadde jeg mye smerter. Det gav seg p morgene etter at jeg hadde ftt smertestillende, men utp ettermiddagen datt epiduralkateteret ut, s da ble det en ny runde med smerter fr morfinen begynte virke. Heldigvis ble den natta god.

Nils var jo med meg hit. Jeg er redd nr jeg vkner opp etter operasjonen, og da er han det absolutt beste midlet mot alt, det vre seg angst eller smerter eller hva som kan dukke opp i et hode som sitter fast p en nyoperert kropp. Jeg er virkelig heldig som har en s omsorgsfull mann. Han reiste i gr morgest, med min  velsignelse for delta i Scotts 70-rsfeiring. Skulle nske jeg hadde vrt der, men man fr ikke alt med seg. Jeg har i alle fall ftt vite at det ble ei flott feiring.

Jeg har skrytt av legene mine, men her er sannelig flere skryte av. Mange av sykepleierne er de samme som var her fr og som har hjulpet meg med alle mulige ting fra dusjing, til spising, til gode samtaler, i det hele tatt til holde ut vre p et sykehus langt heimefra. De har gitt meget god omsorg over flere r, noen nye er kommet til, og de er jammen supre de ogs. Vi har et utmerket offfentlig helsevesen i Norge, et helsevesen som alle som trenger det fr nyte godt av. Jeg hper det fortsetter vre snn!

Det er bestilt pasientfly til meg i mrra, slik at jeg skal ligge p Gravdal de siste dagene av sykehusoppholdet. Det er meldt rikelig med vind, men forhpentlig blir det ikke like ille som sist. Jeg er glad jeg ikke skal reise med rutefly, det er styrete med bagasje og ytterty og all slags greier. Vi fr se om det blir snn, man kan aldri vite. Det jeg vet er at leveren er kreftfri og at noen skal tenke litt p om det kan gjres noe med lungene.

n kommentar

Inger Sandanger

03.10.2017 kl.10:48

Kjre Guri, du er virkelig et fantastisk eksempel for oss alle!

Skriv en ny kommentar

hits