Lav magnesium

Det har skjedd så mye de siste par ukene, at jeg har ikke rukket å skrive.  Jeg reiste til Bergen 6.2., kombinert kurs og datterbesøk. Kurset var godt og Helene og jeg hadde det fint sammen. Jeg kom hjem den 7. , ble henta på flyplassen og rett til middag hos Sidsel. Nydelig lutefisk, men jeg var for sliten og kom meg heim og var i seng kl halv ni. Både lørdag og søndag var vi invitert til god mat, men jeg var fortsatt litt ute av lage og måtte raskt heim igjen. Var på jobb som vanlig mandag og tirsdag og onsdag reiste jeg til Bodø for å delta på konferanse om pasientsikkerhet. Det var kjempeinteressant. Men på kvelden ble jeg syk. Forlot festmiddagen under forretten, kasta opp og fikk frostanfall. Huff. I stedet for fint hotellrom ble det legevakt og innleggelse. Urinveisinfeksjon. Som tilfeldig funn kom fram at jeg hadde fryktelig lav magnesium, den var så lav at de kom løpende med hjerteovervåkningsutstyr før de kontrollmålte. Og like bra var det for kontrollen var enda lavere. Så der lå jeg med telemetri og 24-timers magnesiuminfusjon i tillegg til intravenøs antibiotika. Jeg ble der til mandag, om morgenen skifta de stenten og jeg ble skrevet ut. Da var formen bedre enn på lenge, så infeksjonen har nok herja med meg i god tur før bodøturen.

Det som slår meg er hvor utrolig godt jeg blir tatt imot og behandla uansett hvor i helsevesenet jeg kommer. Jeg er virkelig taknemlig for det.

Men magnesium? Jeg kan lite om det. Kreftlegen sa at han ikke hadde sett det hos noen fø, men at det er bivirkning på et av de medikamentene som inngår i kuren. Det som skjer med meg,er kramper i hender og legger. Fryktelig ubehagelig. På sykehuset var de redd for ledningsforstyrrelser i hjertet, men heldigvis, det har jeg ikke hatt.

Én kommentar

Trine

24.02.2017 kl.16:53

Kjære Gurimor, godt at du sto han av nok en gang!!!

Masse klemmer fra Portugal!!!

Skriv en ny kommentar

hits