Trygg og angstfri

17. mai på UNN har aldri vært min drøm. Jeg liker i grunnen best 17. mai i Stamsund. Men det er 17. mai og jeg er på UNN og jeg er absolutt fornøyd med det.

Fredag ble jeg operert. De fjernet en metastase (spredningskul) som lå i bakre vaginavegg. Jeg har visst om den i snart et og et halvt år, men ingen har ønsket å gjøre noe med den før nå. Og nå har de gjort det. Jeg er kjempeglad. De klarte å fjerne alt, sier de. Jeg klarer nesten ikke å tro det, men de sier det, og de pleier ikke å lyve for meg. Det var en gjeng fagfolk på operasjonsstua: to gastrokirurger, en plastikkirurg, en gynekolog, muligens en urolog, en anestesiolog, noen hadde kanskje med seg assistentleger, i tillegg hilste jeg på to operasjonssykepleiere, en anestesisykepleier og en som var i opplæring. Kanskje var der enda fler, men jeg var jo våken bare ei kort stund, så jeg vet ikke. Fullt var det i alle fall. Og jeg er imponert over den prioriteringen de gjør for at jeg skal få leve lengre.

Etter operasjonen var Nils her. Jeg er helt avhengig av at han er her når jeg våkner opp, det er det jeg er aller reddest for. Denne gangen kom han til nytte som massør også, for jeg hadde kjempevondt i leggmusklene på høyre legg, og jeg var virkelig redd for at de var blitt skadet og at jeg kunne pådra meg dropfoot på den siden også. Etterhvert var det ikke bare jeg som fryktet ei sånn utvikling og det tok ei stund før dette var avklart. Nå er det heldigvis det, og jeg kan ligge her og fryde meg over at alt har gått bra. Jeg har måttet ligge i senga og kanskje ta små turer til fots, men ikke sitte. Det går greit. Nå er jeg alene på rommet og ser en god del på TV. Dessuten har jeg hyggelige sykepleiere som bidrar til alt jeg trenger og vel så det.

Plastikkirurgen er en fantastisk mann. Han har vært her hver eneste dag. Da de undersøkte meg, kom han inn på sykehuset til tross for at han hadde ferie. Da jeg skulle undersøkes før operasjonen dagen før, forklarte han at det var viktig for ham at det var tydelig avklart hvor arteriene befant seg før jeg lå på benken, for da var blodtrykket så lavt. Like etter at jeg våkna etter operasjonen var han der og ordna med sårene, og han tok også ansvar for leggen min. Og de neste dagene - 1.pinsedag, 2.pinsedag og i dag, 17. mai, har han vært her. Han har virkelig bidratt til å gjøre meg trygg. Han fortjener all verdens skryt! Og det er ikke til forkleinelse for de andre, men denne gangen er det han som har gjort meg trygg og angstfri.

4 kommentarer

Bodil Hartvigsen

17.05.2016 kl.22:17

Så godt å høre! Du var nok savnet i Stamsund i dag, men snart er du tilbake! Riktig god bedring!

Sissel

17.05.2016 kl.22:38

Kjell sa at det var en fantastisk bursdagsgave han fikk fra deg ... Jeg skulle gjerne vært der og massert føttene :) Men sånn ble det ikke denne gangen. Men det kommer dager, og vi gleder oss til du kommer heim ...

Klem

Ing Janet Bruun

18.05.2016 kl.08:44

Heia, så glad før at ailt gikk bra! Du e berre fantastisk! God bedring og stor klæm fra meg!

Ellen Emmerentze

18.05.2016 kl.11:06

Kjæreste, klokeste, beste Guri,

Vi tenker på deg og savner deg!

Stor klem fra to venner i Frankfurt + en liten pus!

Skriv en ny kommentar

hits