Fryktlig spent

Så er jeg tilbake fra Tromsø. Det er travle tider med helsevesen.

For en uke siden var jeg i Bodø og skifta stent. Alt gikk helt greit, bortsett fra at Hurtigruta var innstilt og at jeg dermed gikk glipp av mitt firetimerscruise i vakkert vær. Inngrepet er jo etterhvert velkjent for meg, dagkirurgi er effektivt. Jeg syns likevel det er rart at man ikke ser eller får snakke med en lege. Jeg møtte mange hyggelige sykepleiere, men det var medisiner ift uvi jeg hadde tenkt å snakke med legen om. Vel vel. Fabrikken fungerer, gammeldagse meg er ikke så glad i fabrikk. Dessuten er stolene man trilles i og våkner opp i så harde at jeg får vondt i bekkenet. Men det gikk altså greit.

Så var det Tromsø. Jeg var innkalt til UNN søndag kl 14. Det lar seg ikke gjøre å få til på en dag med rutegående transport, så etter avtale med pasientreiser, dro jeg med Hurtigruta lørdag kveld. Og søndag gikk hurtigruteskipet Midnatsol herfra i nydelig vær. Lugaren var bra og hadde tv, så jeg fikk min kveldsdose med krim og sov riktig godt. Vi kom til Tromsø i rute og jeg skynda meg og tok drosje til UNN slik at jeg var der ca kl tre, en time etter deres ønske, men det hadde vi avtalt. Jeg kom dit og fikk vite at jeg skulle sjekke inn på Pasienthotellet og komme tilbake til avdelingen kl 10 neste dag etter å ha dusja i hibiscrub og ikledd meg sykehustøy. Jeg ble litt lang  i maska. Hadde de virkelig bedt meg komme søndag for dette? Hadde jeg reist nesten et døgn for så å være på hotell nesten like lenge kun for å dusje å kle på meg sykehustøy? Sykepleierne syntes også det var rart, så det ble i alle fall bestilt blodprøver som ble tatt søndag. 

Jeg bestemte meg for å ligge til klokka halv ni mandag morgen, så morgenen ikke ble så lang. Jeg skulle være fastende. Litt etter åtte ringte telefonen; om jeg kunne komme til avdelinga med en gang fordi dr Kjæve ville snakke med meg. Vi ble enige om at jeg kunne ta med meg alt til avdelinga og dusje der, så jeg kom meg av gårde i full fart. Rett utenfor døra til avdelinga sto en mann og sa: "Guri?" Det var plastikkirurgen. Det var han som ville snakke med meg. Jeg fikk vite etterpå at han egentlig hadde ferie, men hadde kommet for å undersøke meg. En hyggelig mann som skulle skjekke blodtilførselen i det området som kanskje skal brukes til å lappe med om det blir operasjon. Det var det. Virkelig gledelig, syns jeg. Jeg antar at dette var grunnen til at jeg måtte være der tidlig, man hadde bare ikke husket å informere verken meg eller hverandre om det. Ja.Ja. 

Jeg fikk en seng på korridor. Egentlig en bra korridorplass helt i enden og ved vindu. Der lå jeg og leste ut boka. Jeg så på House of Cards, jeg lå og jeg satte meg opp og jeg lå igjen. Klokka halv fire fikk en av kirurgene øye på meg og ble forundret over at jeg fortsatt lå der uten å ha blitt undersøkt. Han var tydelig irritert, og det var jeg også. Uten mat til halv fire er ingen god ide for humøret. Men da begynte ting å skje. Jeg ble henta, kjørt til operasjonsstue, og jeg så alle tre legene som skulle undersøke meg før jeg sovna godt. Jeg våkna og ble kjørt rett på avdellinga. Der fikk jeg deilig middag, laks med en kjempegod saus. Og så var det flyet, det skulle gå 1940. Og klokka var seks. Det var litt tvil  om jeg kunne dra av gårde så raskt etter narkose. Men det var ikke min tvil, jeg landa på Leknes ti på halv ti. Heime!!!

Nå har jeg hatt ei god natt, men er mørbanka etter undersøkelsen og fryktelig spent på hva de bestemmer seg for.

2 kommentarer

Trine

12.04.2016 kl.17:30

Kjære Guri, nå er vi også fryktelig spent! En god og varm klem fra Portugal, Trine og Hermann.

19.04.2016 kl.02:20

Tvi tvi, og regner med et positivt svar, og tenker på deg. Stor klem. Anne M

Skriv en ny kommentar

hits