Stenten falt ut

Jeg skulle skifte sent fredag, for frste gang p Gravdal. Jeg ble tatt godt imot p alle vis, lite venting og hyggelige folk. Stenten ble lagt inn og narkosen virket. Jeg kom hjem igjen p ettermiddagen, litt slapp, men ellers greit. Helt til jeg hadde spist middag. Da oppdaga jeg plutselig at jeg hadde tissa meg ut mens jeg satt til bords, helt uten merke det. For meg er dette ikke vanlig. Jeg gikk p toilettet og da jeg trka meg satt jeg med stenten i handa. Jeg har aldri sett en stent fr, men jeg var ikke i tvil, det var stenten. Ja, ja. Det var fredag kveld, jeg var trtt og la meg tidlig. Midt p natta vkna jeg og hadde vondt i hyre nyregebet. Etter ha tenkt meg grundig om, ringte jeg sykehuset. De syntes jeg burde komme inn med en gang, jeg var ikke akkurat tungbedt. De tok bodprver og CT og bestemte at jeg mtte f ny stent inn s fort som mulig. Det ble rekvirert ambulansefly og jeg skulle fortsatt faste. Jeg fasta, spiste bittesm isbiter nr jeg ble trr i munnen, og ble surere og surere jo lenger utoverdagen det gikk. Stadig nye klokkeslett, nye pasienter de mtte ta frst og deretter mekaniske feil. Jeg vurderte serist dra heim, men vettet vant over flelsene, s jeg ble p sykehuset til langt p kveld. En av grunnene til at jeg ikke kunne f topp prioritert var at dette var paliativ behandling. Det likte jeg ikke hre! Heldigvis for meg hadde en turist falt i fjellet og skada seg, s jeg kunne fly oppover med samme fly som ham. Etter noen morfindoser i lpet av dagen var jeg nok ganske rusa og fornyd med f fly og sov mesteparten av turen.

I Troms ble jeg vel tatt imot av en hyggelig lege (som riktignok hadde skrevet meg inn som tidligere avdelingsoverlege), men han gjorde jobben sin. Sammen med en like trivelig svensk sykepleier gjorde de mottagelsen trygg og god. Det gikk videre til urologisk avdeling, jeg snakka med anesteilegen som sa de kom til gi meg ordentlig narkose, men da jeg vel var inne p operasjonsstua bestemte de seg for gjre inngrepet i lokalbedvelse. Jeg forstod ikke hvorfor og tror jeg prvde si noe, men fikk noe jeg sovna p for s vkne og forbli vken gjennom hele inngrepet. Det var vanvittig ubehagelig.

Dette var midt p natta, jeg sovna ganske fort etter at jeg var tilbake p avdelinga. Hele sndagen ble jeg skjemt bort av personale som ikke visste hva godt de kunne gjre for meg. De henta mat og ordna og pusla p alle vis.

Mandag morgen kom ingen med blodtrykksapparat og termometer, ei heller var det noe tilbud om frokost, s den henta jeg sjl. Jeg sendte ei melding til dr. Johnsen, kreftlegen min, og spurte om han hadde tid til treffe meg, det hadde han, og han kom og tok seg god tid. Visitten kom mens han var der, svrt nyttig for meg. Da fikk jeg avklart bde om den nye blodfotynningsmedisinen og at jeg kan starte med ny cellegift onsdag som planlagt.

Puh! Jeg orker ikke skrive hele historia om utskriving, det var nesten som om de hadde glemt jeg var der. Men jeg klarte i alle fall bestille flybillett sjl og rakk det om ikke akkurat i god tid, s rakk jeg det i alle fall.

For hpentlig sitter stenten der den skal de neste tre mnedene.

Sndag ettermiddag gikk jeg en tur i sykehuset. Og da mtte jeg tilfeldigvis dr. Kjve. Sammen med dr. Johansen har han hy stjerne hos meg. Begge har de fungert som min "fastlege p sykehus" og gitt en trygghet som har gjort det mye lettere vre p sykehus.

PS. For de som vet like lite om stenter og slikt som jeg gjr - urologen som gikk visitt sndag og er urolog eller i alle fall nesten - hadde heller ikke hrt om stenter som kom ut igjen.

n kommentar

Harold H

30.06.2015 kl.15:57

Vi er mange som har vrt urolig for deg disse dagene, gode tanker og bnner er satt i sving. Godt at du makter skrive om dine alvorlige, men ogs underfundige tildragelser og opplevelser. Gode Guri; fortsatt godt mot. Det gleder meg stort over hre at du igjen er kommet inn i det planlagte spor, som kan vre til det bedre for helbreden. God klem!

Skriv en ny kommentar

Guri Ingebrigtsen

Guri Ingebrigtsen

63, Vestvgy

Jeg er spesialist i psykiatri og jobber som avdelingsoverlege i voksenpsykiatrien p Nordlandssykehuset Lofoten. Jeg har ogs lang erfaring med politisk arbeid, var sosialminister i Stoltenberg 1 og ordfrer i Vestvgy kommune fra 1999 til 2007 (avbrutt av statsrdstida).

Kategorier

Arkiv

hits