Et umulig dillema

Ruskevær og innesøndag. Helene er reist, hun skal på fylkestinget. Det kjennes alltid litt tomt når hun drar, men du verden så glad jeg er for at hun er i aktivitet og full av tanker om framtida.

I går så jeg Per Fuggelli og Emilie på Lindmo. Tankevekkende. Jeg vet så godt hva de snakker om. Jeg kjenner den forferdelige følelsen av å få vite om at man er syk og så den lange perioden der man faktisk blir vant til å være det. Per har hatt sin kreft i fire år. Han ser fortsatt godt ut, og han deltar fortsatt sterkt i verden. Han har alltid hatt en tydelig stemme. Sykdommen gjør at enda fler lytter. Kanskje er det slik at skremmende sykdom faktisk gir pondus om man bare vil bruke det? Jeg ser på de mange tilbakemeldinger jeg har fått både på bloggen og etter at Lofotposten nå hadde et stort oppslag om meg. Mange takker for åpenheten, for at jeg vil dele. Mange peker på at jeg er sterk. For meg er det meningsfylt å dele. Jeg har alltid vært en åpen person. Å ikke dele fører nok oftere til skam. Kreft er en hederlig sykdom. Det er vanskeligere å dele psykisk lidelse, rusmisbruk eller at man blir mishandlet. Ikke all lidelse øker pondusen. 

På Lindmo i går ble jeg aller mest grepet av Emilie. Hun som hadde valgt å gjøre den lille søsterens korte liv så rikt som mulig. Jeg får tårer i øynene av å tenke på det. Hun var usentimental og konkret i måten hun fortalte om hva hun hadde gjort. Jeg følte meg aldri som en titter inn i hennes liv, bare så glad for å høre om at ei ung jente gjør sterke valg.

Hvis det er slik at alvorlig sykdom gir sterkere stemme, gir det også et ansvar. Hva skal stemmen brukes til? Min far var på besøk hos en eldre slektning som lå for døden. Han kom rystet hjem og fortalte at denne slektningen var mest opptatt av prisen på smør. Det er ikke lett å gå inn i dødens posisjon, det er ikke lett å slippe det man har vært opptatt av i livet. Denne historia gjorde inntrykk på meg da pappa fortalte den, den dukker fortsatt opp. Jeg tror det er fordi den rommer et umulig dillema.

2 kommentarer

24.02.2013 kl.23:00

Fikk ikke sett Lindmo, men tror du har veldig rett i at sykdom som en fronter slik som Fuggeli og du gjør kan gi styrke og vekke tillit hos de som hører/leser. Det om faren din og smøret tror jeg også er så viktig å ha med seg i møte med døden. Jeg har ofte opplevd at folk som ligger for døden ikke har noe alvorlig å snakke om, enten de nå ikke har det eller vil det, og heller vil snakke om banale ting i livet.. som smørpriser. Og jeg har tenkt at det er greit. Å gi et medmenneske sjansen til å snakke er en ting, men å si at det er nødvenig for eteller annet er no jeg hvertfall ikke vil. En gang i studietiden hadde jeg en samtale med en dame som var alvorlig syk. Hun ville snakke om barnebarnet som danset latinamerikansk dans..og det gjorde vi. Det ble en fin samtale. Jeg husker fortsatt fargen på de kjolene barnebarnet danset i. Det viktigste i det vi snakker om foran alvorlige ting er vel å ikke være overfladisk, men tørre å ta livet såvel som døden på alvor. Ønsker deg en god uke!

Laila Horn

25.02.2013 kl.22:43

Det er givende å lese din blogg, Guri - fordi du setter så realistiske ord på den skremmende store Kreften...

Jeg skulle gjerne blogget om psykisk vanskelige dager, men jeg tror at jeg da ville blitt stigmatisert-- at jeg for alltid ville skremme bort mulige arbeidsgivere... og det har jeg ikke råd til - i min søken etter jobb...

Du viser din styrke og svakhet, og er for oss andre på en måte en kanal for våre egne tanker rundt vår egen sårbarhet...

Takk for deg, Guri

Sender deg gode tanker :-)

Skriv en ny kommentar

Guri Ingebrigtsen

Guri Ingebrigtsen

60, Vestvågøy

Jeg er på det nærmeste ferdig spesialist i psykiatri og jobber for tiden på Nordlandssykehuset Bodø, Psykiatri på rehabiliteringsavddelinga. Skal tilbake til Nordlandssykehuset Lofoten og arbeide med psykiatri der så snart helsa og spesialiseringa tillater. Jeg har også lang erfaring med politisk arbeid, var sosialminister i Stoltenberg 1 og ordfører i Vestvågøy kommune fra 1999 til 2007 (avbrutt av statsrådstida).

Kategorier

Arkiv

hits