Sesongkort i bakken

Jeg har vært i bakken. Jeg fant støvlene, vottene, hjelmen (den var borte i fjor), buksa, jakken, det eneste som mangla var kortet. Ja, ja. Det er en liten ting. I garasjen stod skiene og stavene, de fant plassen sin i bilen og...............bilnøkkelen lå i en annen jakke. Opp bakken, fant nøklen og ned i samme farta. Lo for meg sjøl, akkurat turen etter bilnøkkelen har jeg gjort mange ganger! Bakken: Here I come. Jeg fant parkeringsplass og så starta det som virkelig er vanskelig. Skistøvlene skal på. Av en eller annen grunn er det like håpløst vanskelig hver eneste sesongstart. Jeg stod nesten på hodet, jeg dro til med begge hendene og jammen gikk det denne gangen også. Egentlig er det Helenes jobb, men hun strever med årsmøteforberedelser i Bodø. Så skled jeg ned til køen i noe jeg tenkte var ganske bra stil. Det var en lang betalingskø. Jeg møtte en hyggelig kjenning og som en del av samtalen undret jeg meg litt over hva slags kort jeg skulle kjøpe. Han så på meg som om jeg var idiot og sa: "Sensongkort. Om du ikke får det til å lønne seg, er det en bra støtte til bakken." Det har jeg tenkt år etter år, så jeg ble nesten flau. Nå har jeg sesongkort. Og jeg har kjørt heis. Masse folk i bakken, on piste og off piste. Jeg kjørte en utrolig forsiktig tur. Et bitte lite fall. Litt sviing i lår og leggmusklene, og likevel - jeg er kjempefornøyd, jeg kan fortsatt kjøre kontrollert og langsomt. Og jeg har sesongkort!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Guri Ingebrigtsen

Guri Ingebrigtsen

60, Vestvågøy

Jeg er på det nærmeste ferdig spesialist i psykiatri og jobber for tiden på Nordlandssykehuset Bodø, Psykiatri på rehabiliteringsavddelinga. Skal tilbake til Nordlandssykehuset Lofoten og arbeide med psykiatri der så snart helsa og spesialiseringa tillater. Jeg har også lang erfaring med politisk arbeid, var sosialminister i Stoltenberg 1 og ordfører i Vestvågøy kommune fra 1999 til 2007 (avbrutt av statsrådstida).

Kategorier

Arkiv

hits