Å være en velkommen gjest

Første cellegiftdag er unnagjort. Alt det praktiske fungerer godt. Så langt jeg kan se, ble alle vi som var der, tatt godt vare på. Litt småprat, gode råd og det er tydelig at de to kreftsykepleierne har lav terskel for å undersøke ut over egen kunnskap og de vet og kan mye. De oppfordrer til å ta kontakt om det er noe vi tenker på eller trenger å snakke om og de tar imot oss som om vi er velkomne gjeste, ikke bare plagsomme kunder. Jeg gruer meg fortsatt til behandlingen, men det skyldes effekten av den. Jeg vet jo at jeg min subjektive opplevelse av syksom blir betydelig forverret. Samtidig blir jeg oppriktig glad for alt som fungerer i helsevesenet.

Det er fortsatt skitver. Skodda henger i fjellene og det drysser småregn. Blir det bedre skal jeg gå en liten tur i kveld, hvis ikke holder jeg meg i sofaen med katt, PC, TV, hekletøy og bok.

Én kommentar

Kari P

30.08.2011 kl.22:51

Jeg blir glad for å høre at helsevesenet nå tar var på deg slik det skal Guri. Ellers skjønner jeg at heklenåla har fått sin renessanse. Sist Hildegunn var her heklet hun bÆstemorslapper i stor fart, noe jeg ikke kan huske å ha sett i omgangskretsen siden 70-tallet. (Hennes barnebarn Sigrid (2) har dannet Oslodialekt - unntatt når hun tiltaler mormor - bæstemor på kav mosjøisk.) Alt godt til deg. Hilsen Kari P

Skriv en ny kommentar

Guri Ingebrigtsen

Guri Ingebrigtsen

60, Vestvågøy

Jeg er på det nærmeste ferdig spesialist i psykiatri og jobber for tiden på Nordlandssykehuset Bodø, Psykiatri på rehabiliteringsavddelinga. Skal tilbake til Nordlandssykehuset Lofoten og arbeide med psykiatri der så snart helsa og spesialiseringa tillater. Jeg har også lang erfaring med politisk arbeid, var sosialminister i Stoltenberg 1 og ordfører i Vestvågøy kommune fra 1999 til 2007 (avbrutt av statsrådstida).

Kategorier

Arkiv

hits